Stranden ved Chigasaki II

Jeg var sen for en avtale med meg selv på stranden ved Chigasaki, jeg hadde forsovet meg på grunn av en rar søvnrytme og var litt sur på meg selv. Julia hadde fortalt meg sin historie, men kunne ikke vise meg stedet personlig, så hun hadde gitt meg forklaring på hvordan jeg skulle komme meg til Chigasaki. Jeg hadde planlagt å dra dit tidlig så jeg skulle få noe ut av dagen.

Klokken tre befant jeg meg på togstasjonen i Chigasaki. Jeg var bekymret for lysforholdene og skyndte meg til stranden for å få tatt bilder. Det var deilig å komme til stranda etter en stressende formiddag der jeg hadde vært sur på meg selv. Jeg tok mange bilder. Jeg husket at Julia hadde fortalt meg at man kunne se Fujifjellet fra stranden hvis det var godt vær, men jeg kunne ikke se fjellet på tross av at det var en helt klar dag.

Da jeg hadde vandret stranden opp og ned i en time, traff jeg en gammel mann. Han så på kameraet mitt og smilte. Så begynte han og snakke til meg på japansk. Jeg oppfattet ikke mye av det han sa, men klarte å få med meg ordet Fujisan flere ganger. Plutselig modellerte han Fujifjellet ved å holde begge hendene mot hverandre, han tegnet en solnedgang med hendene, forklarte at fjellet ville vise seg snart, og pekte nedover stranden. Så viste han meg på klokken sin, ti minutter. Oppspilt over dette møtet begynte jeg å gå mot solen. Da solen gikk ned viste Fujifjellet seg i all sin prakt. For en gangs skyld takket jeg meg selv for å ha forsovet meg.