21 oktober - 6 november, hver natt fra klokken 2, Hotell Juyoh

Jeg var i Tokyo og jobbet med dette kunstprosjektet, og bodde på hotell Juyoh. På grunn av jetlag var det fryktelig tungt å få en normal døgnrytme, det var vanskelig å sove om nettene. Hver morgen våknet jeg nøyaktig klokken to. Da var jeg våken i to timer, full av en overveldende lykkefølelse og energi. Tankene spant rundt hvor glad jeg var glad for å være i Tokyo og en underlig takknemlighet for livet.

Da jeg hadde vært i Japan en uke, syntes jeg det var rart at jetlaggen ikke ga seg. Uansett når jeg la meg, tidlig eller sent, var jeg lysvåken klokken 2 og fløt over med energi og lykke. Selv etter to uker fortsatte mitt rare søvnmønster og lykkefølelse.

Den siste kvelden i Tokyo møtte jeg mine venner Cato og Natsuki. Jeg hadde tidligere fortalt dem om søvnmønsteret mitt, og at jeg syntes det var rart at det ikke forandret seg mens jeg oppholdt meg i landet. Vi snakket om alt mellom himmel og jord denne kvelden, og etter hvert begynte samtalen å dreie seg om mystikk og merkelige ting som hadde hendt oss. Natsuki fortalte om en tid der hun hadde sett et spøkelse i huset. Hver morgen kl 2 hadde det skjedd merkelige ting, lys ble slått av og på, hun hørte rare lyder, og til slutt hadde hun sett en soldat. I samme periode hadde det skjedd en mengde ulykker i familien. Jeg reagerte på tidspunktet og måtte spørre henne tre ganger. Klokken to om morgenen? Natsuki nølte, hun hadde tydeligvis noe på hjertet, men var bekymret for at jeg skulle tilbake til hotellet alene.

I Japan sier de at hvis det er et spøkelse eller en ånd i huset viser de seg klokken to om morgenen. Den natten sov jeg med lysene på.